kunst eller forbruksvare

Etter en dialog med noen venner på en medarbeidersamling, kom det fram to helt forskjellige syn på noe som alle kjenner godt til: kaffe. Jeg ser forskjellen så tydelig og distinkt, og merker også fort hvilken side jeg selv haller mot, kunst.

Jeg har valgt å kalle de radikale kunst-O-smak eller bruk-O-drikk, og hører gjerne innspill på hvor du selv ligger, forutsatt at du faktisk drikker kaffe, noe alle på jorda gjør bortsett fra de i den snevre lille boksen som ikke gjør det.

Egen erfaring: - Begynte å drikke kaffe for flere år siden og ble vant med det, og etterhvert likte jeg det bedre og bedre. Jeg hadde hørt som liten at man kunne bli avhengig og måtte ikke begynne, dette til tross for at mine foreldre gjorde det, som gode eksempler. Senere drakk jeg en del pulverkaffe i Skottland, og av og til på min favorittkafé, Offshore.

Før dette var det trakterkaffe og en sigarett om morgenen, men det tok noen år før jeg bestemte meg for at trakterkaffe ikke var noe særlig i lengden, og på idag på jobb drikker jeg presskannekaffe, medbrakt og utvalgt på Tara’s. Jeg vil derfor si at jeg er mer kunst enn forbruk, stemmer for å drikke god kaffe, ikke bare hive nedpå hva som helst, det er rett og slett usunt begge deler, men nå kan jeg nyte det usunne litt bedre.