Så graver jeg i arkivet igjen, her fra oktober 2006:
Så her har vi to bøker, den ene varer for alltid, den andre ikke. Jeg vet at jeg selv ønsker å stå oppført i Guds bok som en stor mann, en som gjorde noe som alltid blir husket. Hvorfor streve etter noe som ikke kommer til å vare? Dessuten, hvor store tanker for våre liv har denne verden lagt som forventninger? Om jeg forsvant, ville ikke verden gått videre helt fint uten meg? Jeg tror ikke universet ville falt sammen. Gud har derimot enda større tanker. Faktisk så stort universet er i forhold til jorden, er hans tanker om oss (jes 55,9). Les hele innlegget her!

