Big Bang – for utrolig å tro på?

Jeg er ingen rom-fysiker eller noen bedreviter, men jeg har noen tanker rundt Big Bang teorien. Det hører med at jeg har tatt 20 poeng i utforskning av det nære og fjerne verdensrommet ved University of Glasgow og fikk et godt innblikk i hva teorien sier.

Først, Big Bang er en teori, ingen etablert sannhet som det faktisk blir fremstilt i radio, tv og til og med på lærerhøgskoler som utdanner lærere som videre utleverer teorien som en selvfølge til elvene sine. Det gjelder nok ikke alle.

Big Bang for dummies

Jeg tror få kjenner teorien godt nok, for hadde de det, ville mange vært enig med meg i at den er helt vanvittig utrolig.

Teorien sier kort fortalt at en dersom en partikkel kan oppstå fra ingenting, dersom den tilbakebetaler energien den brukte for å komme til eksistens rett etterpå.

I vårt univers tilfelle gikk det ikke som det skulle og denne partikkelen betalte ikke tilbake denne energien. Istedet skjedde noe helt annet, en helt enorm inflasjon. Se for deg at et støvkorn skal bli til størrelsen på universet vårt på cirka tre sekunder.

Problemet med Big Bang

To viktige spørsmål som reiser seg er:

1. Hvor lånes denne energien fra?
2. Hvordan kan en partikkel som ennå ikke finnes finne på å låne energi fra et sted som heller ikke finnes? Og dette gikk ikke etter reglene som heller ikke er skrevet ned av noen.

Den mest kjente av Big Bang teoriene kan deles inn i fem deler. De to første  forteller hvordan det hele startet, selve gnisten og utvidelsen til dagens størrelse. Dette er før universet blir formet til planeter, stjerner, solsystemer, galakser. Universets tilstand er ennå bare en ur-suppe.

Big Bang teorien er bare teori og ingenting er bevist å være sant. Hvor folk har fått den idéen fra er en gåte for meg. Jeg tror ikke vitenskapen er i stand til å svare på et slikt elementært eksistensielt spørsmål som: Hvorfor finnes alle ting? Hvem er vi, og hvorfor finnes vi? Hvordan kan vi i det hele tatt lure på dette? Vitenskapen kan forklare hvordan naturen fungerer helt ned til detalj og DNA, men hvorfor det eksisterer tror jeg du skal lete etter et annet sted.

Enklere å tro på en skaper

Faktisk blir det for min del altfor enkelt og dumt å hevde noe som at big bang teorien er løsningen på universet. Å tro på at en partikkel som ennå ikke finnes kan låne energi fra et sted som heller ikke finnes krever mer tro enn å se på universet og alle ting i det og tenke at det er så underlige at ikke noen skal ha ville skape dette for en hensikt.

Big Bang kan kanskje brukes som en modell for hvordan universet utvider seg, men ikke forklare hvordan det hele startet.