Universet – fra intet eller skapt?
Hvis du gjør det enkelt og sier dette, enten har et alltideksisterende vesen (Gud) skapt universet eller så har det kommet til av seg selv, fra ingenting (Big Bang teorien). Hva gir virkelig mest mening når du tenker litt over det?
Jeg har flere ganger tenkt over akkurat dette og jeg mener det er viktig å vite litt mer om begge sider før man gjør seg en mening om det. For å gjøre seg en mening om det er anbefalt, for konsekvensene kan være enorme. Fordi om det den kristne troen sier er sant, har det uendelig verdi. Er universet kommet fra ingenting, er det bare å spise og drikke for i morgen dør vi. Hva spiller det for noen rolle hva du gjør eller ikke gjør?
Med alle fakta om teorien Big Bang på bordet så virker det på meg mer krevende å tro at alt kom fra ingenting og at det heller ikke har noen mening (ingen til å gi dett mening), enn å forholde seg til det kristen tro sier om de virkelig store spørsmålene:
- Hvorfor finnes universet?
- Hvem er vi?
- Hva er hensikten med alt?
- Hva skjer når vi dør?
De fleste teistiske religioner sier at menneskeheten og universet ble skapt av en gud (eller flere guder) og at guden fortsetter å virke i universet. I kontrast mener ateister (og flere og flere teister) at siden dette kommer i konflikt med vitenskapelige forklaringer, (spesielt geologi, biologi, astronomi og kvantefysikk) så svekkes de teistiske skapelsesberetningene. Charles Darwin og evolusjonslæren stod for et gjennombrudd på denne fronten. (kilde: wikipedia)
Mye er sagt og skrevet om forholdet mellom religion og vitenskap og erfaringer viser nok at vitenskap har sine hensikter og tro har sine. Vitenskapen har nok ikke forutsetningene og heller ikke var det meningen at det skulle forklare alle tings opphav, men hvordan det skapte rundt oss fungerte. Hvor alle ting kom fra og hva som var hensikten med alt det skapte krevde tro.
Jeg tror ikke dette har forandret seg, bortsett fra noen fanatiske vitenskapsfolk som ønsker å hevde at vitenskapen har overflødiggjort tro, noe det ennå ikke har og neppe kommer til å gjøre.
Hør hva en matematikkprofessoer ved Oxford sier om ateisme og kristen tro. (Fra bloggen C S Lewis Society blog)
Comments are closed.
about 8 months ago
Jeg trur det er en menneskelig egenskap å tro at ting må ha en begynnelse (og eventuelt en slutt?). Hvorfor må ting ha en begynnelse? Big Bang teorien baserer seg på den grunnleggende fysiske loven om at ingen energi forsvinner – kun omdannes – hvilket betyr at energien alltid har eksistert der (dvs. ingen begynnelse for energimengden).
about 8 months ago
Det stemmer nok ikke helt med hva som står om big bang på wikipedia og hva jeg har lært på universitet, det handler kort fortalt om en begynnese langt tilbake i tiden. Et stort smell som startgnist og derfra en kjempeinflasjon til det kjente universet. Altså en bestemt tid tilbake, en begynnelse. Dermed ikke noe menneskelig, om ikke et menneske dro tilbake i tiden og initierte big bang (i så fall en time-loop :) mange gode filmer om time-loops)
Men du har rett i dette med energi og newtons lov om det, men for universets opprinnelse tror jeg de aller fleste, religiøse og vitenskapfolk er enige om at det har hatt en begynnelse, en tid hvor universet ikke har eksistert. Og i følge Big Bang teorien skal det har begynt med et smell (ia lle fall mente Hoyle det når han kritiserte teorien og kalte den for big bang), en ørliten “partikkel” som oppstår av intet og ved en “feil” ikke forsvinner men blir til det kjente universet gjennom en inflasjon og ursuppe og store voldsomme krefter.
Alle ting vi kjenner til har jo en begynnelse og en slutt. Ingenting kjent har hele tiden vært der. Eller?
about 8 months ago
Det er flere teorier om dette. En av dem er at universet har hatt flere big bang. At universet utvider seg til ett viss punkt for deretter trekke seg sammen igjen for å få et big bang hvor ting utvider seg igjen (evig loop?). Energien har vært der hele tiden – den har bare hatt ulik form.