One Penguin Queuing

Steinen som Eidis bar opp fra fjæra og plasserte på vimonopoltrappen i Tromsø for å stenge døra etter å ha blitt nektet å handle der kan fremdeles ses i Roald Amundsen-parken sentralt nær hurtigrute-kaien i Tromsø. Steinens vekt: 371 kg!

Eidis Hansen (1777-1870)
Edias, eller Eidis som han ble kalt, var sønn av Hans Sørensen og Elisabeth Ediasdatter som bodde på gården Labukt i Balsfjorden (Selnes); en gård som han etter hvert overtok. Eidis var umåtelig sterk.

“Foruten Eidis hadde Hans Sørensen endnu 3 sønner: Søren, Hans og Cornelius. Den siste var sindsyg og ikke rædd for noen anden enn broren Eidis, der var umaatelig sterk, og flere ganger tugtet ham. Brødrene Eidis og Hans øvet sig i oppveksten stadig i styrkeprøver, og de var saa sterke at den ene kunde løfte den anden sittende paa en stol i strakt arm.

“I Abraham Johansen Selnes’s bryllup tok han saaledes sitt søskendebarn, Johannes Sørensen Holmen, der ville egle sig inn paa ham, med en haand i hver skulder, løftet ham op og kastet ham en 10 a 12 alen bortefter i luften.” (Sogneprest Magelsen)

“Det var en sommer da russebåtene lå  i havn i Tromsø. Russerne hadde mel som de byttet mot fisk.
På en av båtene var det en svær, sterk mann. Skipperen på båten veddet med en forretningsmann fra Tromsø at det fantes ikke den nordmann som kunne klare med den sterke russeren. Forretningsmannen sendte et par karer inn til Labugta for å hente Eidis. Han var ikke særlig motig på og komme, men de var lure nok til å traktere med litt brennevin. Eidis dro med dem, og det ble brytekamp med russeren.
I første omgang gikk Eidis ned på kne. “Men better det, då blei æ ergens”, skal Eidis ha sagt etterpå. Han kom seg opp og brøt russeren ned. Kameratene måtte bære bort den karen.”

“Det sies at mens Eidis var liten (“aar 1777″), ble han meget syk.
Foreldrene ga det løfte, at hvis sønnen ble frisk igjen, ville de gi en gave til kirken (Tromsøy kirke, i dag Elverhøy kirke, vist under Bilder). Han kom seg, og løftet ble innfridd.”